Vokks

Retningslinjer for bruk av anleggsmaskiner nær elektriske luftledninger
INNHOLDSFORTEGNELSE

Ulykker

Formål med publikasjonen

Bruk av anleggsmaskiner nær elektriske luftledninger har utløst alvorlige ulykker. Produkt og Elektrisitetstilsynets årsberetning viser at det er mulig å begrense antallet ulykker og omfanget av disse ved forholdsvis enkle tiltak.

Denne publikasjonen har som formål å gi informasjon om faremomenter og forholdsregler som kan bidra til a forebygge ulykker der maskiner og anleggsutstyr brukes i farlig nærhet av luftledninger og annet elektrisk anlegg.

Definisjoner

ANLEGGSMASKINER

Begrepet anleggsmaskiner omfatter i denne publikasjonen:

  • Betongbiler
  • Dumpere
  • Gravemaskiner
  • Kraner
  • Lastebiler
  • Jordbruksmaskiner
  • Maskiner for skogdrift
  • Traktorer

LUFTLEDNINGER

Luftledninger er her blanke eller belagte mer for overføring av elektrisitet med høy- eller lavspenning.


RETNINGSLINJER – FORSKRIFTER – REGELVERK

HENVISNINGER

Anleggsmaskiner kan ha stor byggehøyde (Fig. 1). Det er gitt bestemmelser og veiledninger for bruk av maskiner i nærheten av luftlinjer. Vi finner dem i:

-         Produkt og Elektrisitetstilsynets Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg (FSH)

-         Produkt og Elektrisitetstilsynets Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF)

-         Direktoratet for arbeidstilsynet, Forskrifter til arbeidsmiljøloven bestillingsnr. 291: «Løfteinnretninger og løfteredskap».


HVA SIER FORSKRIFTENE?

FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG (FEF)

”Kraner og andre høye gjenstander.

Bruk av kraner og andre høye gjenstander skal skje uten risiko for liv og helse. Den direkte avstanden fra en høyspenningsluftledning til ethvert punkt på en permanent eller midlertidig oppstilt kran skal under alle forhold være minst 6 m + s.

Veiledning:

Med kraner og andre høye gjenstander menes her:

Betongbiler, dumpere, gravemaskiner, kraner, lastebiler, jordbruksmaskiner, maskiner for skogdrift, traktorer o.l.

For at bruk av ovennevnte maskiner skal skje uten risiko for liv og eiendom, skal ledningseier kontaktes dersom maskinen skal oppstilles/brukes nærmere linjen enn 30 meter

Unntak:

a) Kraner med alle delene der faseleders nivå, hvor avstanden målt loddrett fra kran til nederste faseleder er minst 3 m + s.

b) Når det treffes spesiell avtale med høyspenningsanleggets driftsleder og denne sørger for at arbeidet ved oppsett bruk og demontering av kranen foregår på betryggende måte under sakkyndig ledelse.”

HVA BETYR DETTE FOR BRUKERNE AV ANLEGGSMASKINER?

Det vil kunne oppstå livsfarlige situasjoner dersom f.eks. en kran eller wire kommer for nær en høyspenninngsluftlinje. Overslag av farlig spenning til kran/wire vil kunne skje uten direkte berøring av linjen. Ledningseier (som regel everket) skal derfor kontaktes når arbeid skal foregå nærmere enn 30 meter i fra ledningen (se fig. 2).

 

Bruker har plikt til å rette seg etter de instruksjoner som ledningseier gir.


 

Fig. 2 Ledningseier skal kontaktes når arbeid skal foregå nærmere enn 30 meter.

 

 

HVA BETYR DETTE FOR LEDNINGSEIER?

Representant fra ledningseier plikter å informere om faremomenter og gi arbeidsledelsen for angjeldende arbeid instruksjon om eventuelle sikringstiltak. Ledningseier plikter videre å påse at pålagte sikringstiltak blir oppfylt.

INSTRUKS FOR VEGARBEID

Statens Vegvesen, Arbeidstilsynet og Produkt og Elektrisitetstilsynet har utarbeidet en instruks for vegarbeid i nærheten av elektriske luftledninger. Instruksen skal gjennom vegsjefene være godkjent innen alle ledd i Vegvesenet.

Ledningseiere blir bedt om å gjøre instruksen kjent for entreprenører og andre som arbeider med større anleggsmaskiner, driver sprengningsarbeider eller utfører større bygningsarbeider.

Det har vist seg at svært mange ikke kjenner retningslinjene i instruksen. Derfor gjengis den her i sin helhet:

0. DEFINISJONER

Med vegarbeid forstås i de forbindelse all graving sprenging, opplegging/fjerning av masser o.l. i forbindelse med nyanlegg, omlegging og utvidelse av veg samt grøfting.

Med elektriske anlegg forstås både høyspennings- og lavspenningsanlegg utført som luftledningsnett/ jordkabelanlegg.

1. PLANLEGGING

Før vegarbeid settes i gang, skal arbeidslederen orientere seg om beliggenheten av elektriske luftledninger og/eller jordkabler i nærheten av arbeidsstedet.


2. VARSLING

Dersom det skal foretas graving/sprenging i nærheten av elektriske anlegg eller det skal benyttes maskiner eller redskap nærmere høyspennings luftledninger enn 30 m, skal det lokale everk varsles slik a det kan bli brakt på det rene hvem som har det konsesjonsmessige svaret for det elektriske anleggets drift. Anleggets driftsleder har ansvaret for at det blir utarbeidet planer for nødvendige sikkerhetstiltak.

3. IVERKSETTELSE AV SIKKERHETSTILTAK

Arbeidslederen skal sørge for at de sikkerhetstiltak som blir foreskrevet av vedkommende ansvarlige for det elektriske anlegget, blir iverksatt og at graving, sprengning m.v. ikke blir satt i gang for foreskrevne sikkerhetstiltak er utført.

LØFTEINNRETNINGER OG LØFTEREDSKAPER

«OPPSTILLING I NÆRHETEN AV ELEKTRISKE LINJER.

Kraner skal oppstiles og brukes slik at det er sikker avstand mellom kran og strømførende linjer i det fri. Fri avstand fra lavspenningslinjer skal være minst 2,5 m. Når kraner oppstilles og brukes nærmere enn 30 m fra høyspenningslinjer skal linjeeieren varsles.»

MERKNAD

Nærmere regler om oppstilling og bruk av kraner i nærheten av høyspenningslinjer er fastsatt i Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF). Vi merker oss at det er meldeplikt ved montasje og bruk av kraner nærmere enn 30 meter fra høyspenningsanlegg. Ved spesielle terrengforhold kan det være nødvendig å kontakte linjeeier ved større avstander enn 30 m.

VINSJ OG VINSJUTSTYR FOR SKOGBRUKET

«Bruk av taubaner, løypestrenger, vinsjutstyr m.v. skal skje uten risiko for liv og helse. Dersom dette skal installeres nærmere høyspenningslinjer enn 30 m må nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes». Se fig. 3 på neste side. Se også Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF).

Bestemmelsen i FEF innebærer at også ved bruk av slikt utstyr skal ledningseier, kontaktes dersom vinsj og vinsjutstyr skal benyttes nærmere en høyspenningslinje enn 30 m. Ved iverksettelse av sikkerhetstiltak må det tas hensyn til slyng eller utsving av wiren.


 

Fig. 3 Skal vinsjutstyr monteres nærmere enn 30 m må nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes.

FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG (FEF)

Avstanden mellom midlertidig eller permanent oppstilte kraner eller andre anleggsmaskiner og strømførende linjer skal være minst 6 m (Fig. 4) i enhver bruksstilling. Dvs. at avstanden mellom nærneste del av kran eller deler av denne og nærmeste høyspennluftledning skal være minst 6 meter. Avstanden gjelder for driftsspenninger opp til og med 72,5 kV. Den øker for økende linjespenninger (spenningsavhengig tillegg (s), se FEF). Maskinen må plasseres slik at det tas hensyn til maskinens stilling og utsving av last. Det må tas forbehold for vindretning. Ved 25° utsving av linjen i vind mot maskinen, varierer avstanden mellom 3 og 6,5 meter.

 

 

Fig. 4 Maskin må alltid plasseres slik at det tas hensyn til utsving av last.

FORSKRIFT OM SIKKERHET VED ARBEID I OG DRIFT AV HØYSPENNINGSANLEGG (FSH)

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg (FSH) har bestemmelser som tar sikte på å unngå skader på liv og eiendom. Et høyspenningsanlegg skal være administrert slik at driften forstås på en forsvarlig måte. Skal det arbeides nærmere en høyspenningsluftledning enn 6 m + må driftsforskriftenes bestemmelser følges. Dvs. at det må utpekes leder for sikkerhet, og arbeidet skal overvåkes av utpekt person. Alternativt kan linjen utkobles. Entreprenører har plikt til å rette seg etter driftsleders eller leder for sikkerhets sikkerhetsinstruksjoner.


SIKRINGSTILTAK

TILTAK FOR Å UNNGÅ UTILSIKTET BERØRING AV LINJE

Dersom gjeldende forskrifter/instrukser følges der arbeide i nærheten av luftledninger skal ulykker i realiteten ikke kunne forekomme.

Ledningseier har plikt til å informere om regelverk og faremomenter. Bruker av anleggsmaskiner m.m. har dessuten plikt til å holde seg orientert om gjeldende forskrifter.

Tiltak for å unngå utilsiktet linjeberøring kan være:

-         Samarbeid mellom linjeeier og maskinbruker om tiltak med sikte på å hindre utilsiktet berøring. Samarbeid må gå ut på å finne en løsning for begge parter som gir tilstrekkelig sikkerhet for å unngå ulykker.

-         Hensiktsmessige sperreanordninger på maskinen som skal stoppe en utilsiktet manøvrering fra føreren (wire, kjetting, stag etc.)

-         Hensiktsmessige avsperringer på bakken under eller ved siden av linjen (kjøreportal).

-         Bruk av feltindikator eller fotocellesystem som koples til hydraulikk eller motor

-         Bruk av maskiner med mindre byggehøyde

-         Utkobling og kortsluttet/jordet linje (arbeidsjording eller markeringsjording synlig fra arbeidsstedet)


FARLIGE FORHOLD – HANDLINGER OG RIMELIGE LØSNINGER

ARBEIDSLEDER

Arbeidslederen har det alminnelige ansvar for gjennomføringen av sikringstiltak. Hans arbeidsgiver har det endelige ansvar for vernetiltak gjennom arbeidsledelsen. Arbeidslederen må være tilstede ved drøftingene mellom linjeeier og operatørene på arbeidsstedet. Hvis linjeeier oppdager farlige forhold har denne myndighet og plikt til straks å stanse arbeidet.

MASKINFØRER

Fører av maskin, kran m.v. må få vite hva som skjer ved utilsiktet kontakt med strømførende linjer. Føreren bør gjøres oppmerksom på farer ved lysbuer og/eller strømgjennomgang. Har uhellet vært ute og maskin og fører har kommet uskadet fra berøringen, må det opptres med forsiktighet for å hindre skade på personer og anlegg/omgivelser.

Føreren må sørge for at mennesker og dyr ikke berører maskinen.

Selv må han bli sittende i førersetet til vaktpersonalet fra everket har gitt ham klarsignal, dvs. at linjen er utkoblet.

Ved brann i maskinen som krever evakuering, må føreren hoppe direkte fra førerhuset og så langt bort fra maskinen som mulig. Nedslaget må tas med samlede ben. Han må gå videre med svært korte steg, hinke seg vekk på ett ben, eller hoppe med bena samlet. Dette må gjøres for å unngå bli rammet av farlige skrittspenninger, dvs. spenningsforskjeller mellom benene.

 

 

Fig. 5 Oppstår uhell er det viktig at maskinen forlates på riktig måte.
MASKIN MED STÅLHJUL

En maskin med stålhjul gir vanligvis god kontakt til jord. Ved berøring eller overslag mellom strømførende line og maskin vil maskinen bli strømførende (Fig. 6). Dermed vil strømbanen følge maskinen til jord og det vil ikke være noen spenningsforskjell mellom maskin og jord.

 

Fig. 6 Maskin med stålhjul gir vanligvis god kontakt til jord, og vil bli strømførende ved utilsiktet kontakt med strømførende line.

MASKIN MED ”GUMMIHJUL”

En maskin med ”gummihjul” vil bli satt under spenning. P.g.a. spenningsforskjellen mot jord vil det være livsfarlig å berøre en slik maskin. Personer må holde seg langt unna en slik maskin inntil linjen er utkoblet.

MENNESKER I NÆRHET AV MASKINER

Personer som oppholder seg i nærheten av anleggsmaskiner må for all del ikke berøre noen deler av maskinen dersom denne er satt under spenning, dvs. kommet i berøring med luftledninger. Gå vekk fra maskinen med svært korte steg, hink på ett ben, eller hopp med begge benene samlet, dette for å unngå farlige skritt­spenninger. Kontakt deretter ledningseieren slik at linjen kan bli utkoblet.

UTKOBLING

Den sikreste måte for å unngå ulykker i forbindelse med bruk av anleggsmaskiner nær ved luftledninger, er å koble ut linjen. Vurderingen av en slik løsning er tillagt driftsleder for ledningsanlegget.


 

SPERREANORDNINGER PÅ MASKINER

I spesielle tilfelle, med angitt kjørebane for bil, fast arbeidssted for gravemaskin eller kran, kan sperreanordning på maskinen begrense bruksomradet for utstyret. Sperren må være dimensjonert slik at den tåler de påkjenninger den kan bli utsatt for. Everket må aldri godta maskinførers forsikring om full kontroll over sine handlinger i alle situasjoner.

Sperreanordninger kan forlanges på biler, bevegelige maskindeler og kraner dersom dette er eneste måte å sikre maskiner mot å komme for nær luftledninger. Ved bruk av kraner skal utsving i vind tas med i vurderingene.

KJØREPORTALER

Ved store anleggsarbeider, som skal vare over en ”lengre” tid, kan solide portaler av bardunerte stolper være hjelpemiddel for å gi anleggstrafikken en sikker kryssing med linjetraseen.

Portalene bygges under linene, en på hver side av linjespennet. Portalene må ha tilstrekkelig avstand fra strømførende liner. Portalene skal blant annet forhindre kjøring under linene med lasteplan i hevet stilling.

FELTINDIKATORER FOTOCELLER

Elektroniske instrumenter er alminnelig brukt som praktiske og sikre overvåkere. Det kan monteres systemer som gir føreren signaler, eller som stopper maskinen når den kommer i farlig nærhet av et høyspenningsanlegg.

BRUKEN AV MASKINER

Fig. 7 på neste side viser en situasjon som er vanlig for mange everk. På et byggefelt er et planlagt hus regulert mellom en høyspenningslinje og en av byggefeltets veger. Arealet under linjen tilhører husbyggeren.

Området mellom byggeområde og veg må være tilgjengelig for støping av kjeller og for annet anleggsarbeid. Massen fra kjellerutgravingen (som skal brukes til planering av hage) blir derfor plassert mellom byggeområdet og høyspenningslinjen. Verken tomteeier eller gravemaskinfører har hørt om faremomenter eller regelverk.

Resultatet er at maskinfører beveger seg i en farlig sektor. Maskinen blir stående mellom linje og byggegrunn. På fig. 7 er dette illustrert med den mørke maskinen.

 

Fig. 7 Den mørke maskinen står ulovlig plassert.

Den lyse mask nede i grunnen, representerer den riktige løsningen. Den har tatt seg inn fra siden av det planlagte huset, og har kommet inn i tomten med standplass på kjellergulvets høyde. Byggegruben blir gravet ut parallelt med høyspenningslinjen, og utgravningsmassene blir forsøkt unngått lagt inn under linjen. Uansett plassering av maskinen skal linjeeieren i slike tilfelle varsles og arbeidsposisjon godkjennes av denne (arbeidsposisjon nærmere linjen enn 30 m).

Ved planering bør entreprenøren bruke en traktorshøvel for å skyve massen på plass da denne ikke har gravemaskinens rekkevidde.

SPRENGNINGSARBEIDER

Sprengningsarbeider i nærheten av elektriske ledningsanlegg skal som tidligere nevnt varsles. Dette for at linjeeieren, (everket) kan treffe tiltak mot eventuelle faremomenter ved sprengningen.

SKOGSARBEIDER

KABELKRANER/TAUBANER:

Dersom en kabelkran/taubane skal stilles opp nærmere en høyspenningslinje enn 30 m, må ledningseier varsles på forhånd. Avstanden gjelder fra nærmeste bardunfeste, se fig. 3 på side 8. Det samme gjelder hvis kranen/taubanen stilles opp langt fra en linje men wiren strekkes mot linjen.

Dersom kranen/taubane oppstilles slik at wiren går parallelt med linjen, må det tas hensyn til utsvinget på wiren og at det kan oppstå stroppebrudd, dvs. at det vil kunne oppstå slyng på wiren. Ledningseier må påse at wiren ved utsving har en horisontal avstand fra linjen på minst 6 m + s.


LØYPESTRENG:

Løypestreng må ikke oppstilles nærmere en høyspenningsledning enn 30 m uten at ledningseier kontaktes. Det må da treffes tiltak som hindrer at løypestrengen kommer i farlig nærhet av høyspenningsledningene.

TREFALL OVER LINJE:

Trehogst må foregå i en slik avstand fra høyspenningslinjer at det ikke kan oppstå farlige situasjoner. Skulle et tre falle over en høyspenningslinje, er det viktig å opptre på følgende måte:

-         Forsøk ikke å fjerne treet. La det ligge uten å berøre dette.

-         Varsle everket eller ledningseier så snart som mulig.

-         Sett ut vakt inntil linjen blir utkoblet slik at uvedkommende ikke kommer i berøring med treet.

 

 

Fig. 8 Ved trefall over line – er det livsfarlig å berøre treet.

BRUK AV HELIKOPTER NÆR LINJER

Helikopterflyving må ikke foregå nærmere en høyspenningslinje enn 30 m uten at ledningseier blir varslet og tiltak kan settes i verk.


ANSVARET VED STRØMBRUDD

Nettselskapet vil med dette orientere om et nytt regelverk som innebærer at energileverandørene fra 1.1.2001 har et økonomisk ansvar overfor sine kunder ved et eventuelt brudd i energileveransene. Ordningen omtales KILE – Kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi for nettselskapene.

Vi vil derfor øre oppmerksom på at ved strømbrudd skapt av tredje part, eksempelvis graver, tømmerhugger og lignende vil skadevolder bli stilt økonomisk ansvarlig for alle kostnader, også for det tap Nettselskapets kunder kan bli påført i henhold til KILE forskriftene.

For å redusere faren for et slikt tap innføres det en ny ordning som innebærer krav om KILE forsikring før gravetillatelse gis fra Nettselskapet.

Det er derfor entreprenøren ansvar å tegne KILE forsikring dersom ikke KILE forsikring er tegnet vil regresskravet bli rettet direkte mot entreprenøren.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for den nye forskriften som innebærer at nettselskapenes inntekter gjøres avhengig av leveringspåliteligheten i nettet. Regelverket skal inngå som en del av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overførings-tariffer (forskrift om kontroll av nettvirksomhet). Forskriften kan fås ved henvendelse til Nettselskapet eller direkte til NVE (www.nve.no).

Vi håper med denne informasjonen å unngå fremtidige avbrudd som følge av entreprenørvirksomhet. Dette gjør vi gjennom å opplyse om konsekvensene og plassere ansvaret på skadevolder.

Det er likevel viktig å påpeke at alle entreprenører gjennom et samarbeid med nettselskapet om påvisning av kabler, informasjon om sikkerhetsavstand til luftledninger og elektriske anlegg i det lengste kan unngå personskader og skade på de elektriske anleggene. Etter KILE har blitt innført er denne dialogen enda mer viktig.

 

Jevnakerveien 3  :  Postboks 160  :  2882 DOKKA  :  Tlf : 61 11 27 00   :  Fax : 61 11 27 05  :  firmapost@vokks.no

Utviklet av M8 Design. Driftet av Tag Studio AS